Jeg har gått lenge å lurt på hva frihet er? Om det har vært seint og tidlig, mørkt eller lyst, har jeg tenkt på hva det ordet betyr. Vi fekter det rundt, vi har hørt det siden vi var små, men når jeg spør, hva er frihet, stopper det opp.
Jeg vet ikke hvem som eier frihet, det er så komplisert med oss mennesker. Der har dyr det rimelig lett. Enten er det i fangenskap, som hunden min eller hestene på stallen. Ellers så løper det fritt rundt i naturen. Det er kanskje derfor mange forbinder frihet med å løpe. Det gjør ikke jeg. Når jeg løper føles det som om jeg hvert øyeblikk skal bli tatt igjen. Hvert øyeblikk river noen meg i hettegensere. Så stopper alt opp et sekund, mens angsten, skuffelsen og den stivnende redselen, blander seg med sinne, tårer og sener en gråtkvalt stemme. Andre stemmer som skriker, bjeffer og sager seg inn i meg. Trenger seg inn gjennom muren jeg febrilsk prøver å sette i stand. Det regner og muren er av pappmaskje og jeg merker at ansiktet blir varmt og rødt, mens muren raskt brytes ned av salt og sårt regn. Følelsen av å ha tapt for ente gang spikres opp på den allerede overfylte tavla med nederlag og ødeleggelse. Krøllete oppslag skrevet med en liten pikes runde håndskrift, halt utviskede, plasert mellom barnetegninger, bilder og nyer post it lapper i et ubegripelig mønster. Trengselen. Smerten og sprengte lunger, hiver etter mer, mer luft, men lungen er allerede fulle. Jeg gisper et desperat sekund, men alt jeg trekker inn er salt og kvelden vann, før jeg trekkes tilbake på land og kan puste fritt igjen. Faren er over. Natten har senket seg over den lille byen. Alle lys skrus av, mens den lille piken fortsetter å lese i mørket, bare en side til. Et bankende hjerte holder en finger på lysbrytere, men akkurat i dette øyeblikket kommer faren til den lille piken inn. Stemmen er sint og skuffet, tordner noe om en dag i morgen, lekser og trøtte unger. Piken, ja for det er nettopp det hun er nå, kniper øynene sakte igjen, mens hun kjenner på sauene som braser inni henne. Mørke, lyse og viltre ulldotter kjemper sammen i en enkel krig. Blå, grønne og gule ballonger svever over den vesle byen, men hva er dette? I den største av alle ballongen sitter det en liten pike. Høyt over byen svever de, raskt tar det fargerike ballongfølge med seg piken, bort, langt langt bort. Piken titter ned på den lille byen sin, bare gatelykten er tent, en og annen bil kjører fort bortover veiene i høy hastighet. Svimmelheten øker, jo høyer og lenger bort ballongen tar henne. Vinden rusker i ballongen og den lille kurven, som er festet fast i enden på det lange tauet svaier i vinde. Nesten som et hoppetau, og jenta må sette seg i kurven. Stiv, kald og uvel. De samme røde og grønne klumpene, sloss om plassen. Hoppetauet stopper, med at en liten pike tråkker på det, nå må hun stå til det ringer. Samtidlig kravler den lille, litt forskremte piken ut av brune flettekurven. Gresse er grønt, varmt og langt, med små marihøner og sommerfugler. Rosa og røde, lilla og gule, blomster dufter om kapp med gresshoppenes varme rytmer til fuglenes melodi. Bak henne skimter hun en vakker og ensom skog, og foran henne en liten svart hytte. Karmene er hvite og i den litt sprukkene trappa i sand og grov sement, sitter en tenåringsjente. I lyset fra morgen sola ser den eldre piken nesten ut som en engel der hun sitter, med et pledd om de lange beina og myser nedover jordet foran henne. Lange gylden strå lyser opp mot de neste svarte trærne, som tegner seg som spisse sagblader, mot det blå, glasaktige og blinkende havet som sola sakte trekker seg opp i fra, etter en lang og romantisk natt på den nordlige nattehimmelen. Varme stråler treffer jenta i gresse og på samme tid, klapper den vesle jenta, med det hamrende hjert boka samme. Ute er de få lyde som tørr krype seg ut i den kjørlige natta klarer, skarper og frisker. Lyder som bare noen timer tidliger gikk i ett med hverandre, buktet seg sammen eller sloss om plassen, går en og en. Som om de er redde for å vekke noen. Den lille piken drar dyna av de rødlakerte tå neilene og presser dem mot det lave vinduet. Et kalt og tåkete lag har lagt seg over det. Piken blir liggende urolig, får ikke hjertet til å slutte å spurte. Hun holder over brystet og spreller med beina, armen kaster hun ut til siden. Dette resulter bare i at hun slår den høyre armen i veggen og hånda dundrer i takt med hjertet. Hun prøver å ligge stille med armen rolig ut til siden. Hun blir liggende å tenke. Ikke en gang sauenen klarer å bryte rekka av ord og følelser som farer igjennom den vesle kroppen, slik at den ikke kan hvile. Hun ligger der lenge å prøver å mane frem den lille blå mannen, som skal drysse englestøv over det lyse hodet, slik at når hun minst venter det, skal falle i en lett sovn.
Og nettopp i denne time. vet vi hva frihet er!
Frihet og ensomhet er samme sak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar