onsdag 31. mars 2010
tirsdag 30. mars 2010
Tenketanken
Folkens i tillegg til å male alt for mye og ikke gjøre alt jeg må, jeg tenker litt for tiden.
I stad rota jeg rundt på gamle blogger. Jeg elsker gamle blogger. De er liksom bevis på at det fantes en tid der folk faktisk hadde et liv. De gjorde andre ting enn å test ut, hva det nå er folk tester ut på bloggene sine. Sokker, slips, symaskinnåler og tegnestifter kanskje? Ehh! Ok da. Jeg vet ikke en dritt om hva som skjer i bloggmiljøet. Finnes det er bloggmiljø egentlig? Jeg melder meg gjærne inn i klubben. Hørte noe om et møte en eller annen gang, eller er det bare sosialistiske bestebloggere som meg som tror at det finnes et slags bloggmøte? Men uansett, om du tilfeldigvis skulle vært bloggklubbleder, jeg vill ikke ha noe med deg å gjøre. Jeg liker ikke klubber som jeg ikke er med i. Spesielt ikke bloggklubber. Der kan gå å melde dere inn i Demokraten, så kan dere se hvor kult det er med sånne hemmelige klubber som ingen uansett vill være med i.
Tilbake til det viktigste, meg. Jeg har den siste tiden, for uten å male mange mange bilder, har jeg drevet med den hittil ganske ukjente aktiviteten tenking. Jo, jeg tenkte at.
FOR DEG SOM LIKSOM IKKE LIKER LANGE IDIOTISKE INNLEGG KAN DU STARTE Å LESE HER; FORDI JEG TROR DETTE BLIR LITTE GRANN VIKTIGERE ENN DET ANDRE JEG HAR SKREVET I DETTE INNLEGGET.
Så bra for meg at du synes det er ok at jeg lyver, fordi dette er så langt et slag for sludder og fjas. Dette er heller ikke så viktig, men sammenlignet med det over er dette er viktig som bedre kolektiv traffikt. Så hvis vi skal tro landets politiker et det jeg skriver nå ekstremt viktig og veldig veldig dyrt.
Hvorfor føles det som om klokka er 2, når den er syv over syv. Unasett dere jeg tenkte ikke noe hardere en på feminismens rolle i dag. EEHH. Jeg ser at du forsøker å trykke på den slemme rød x-knappen. Ikke gjør det! Altså, hittil har Reidun, sjefen for transitthallen rukket å tenke på feminismens rolle.
Jeg tror nemlig at jeg ikke direkte sjokkerer omverden ved at jeg kalder meg for feminist, Siv Jensen kaller seg til og med feminist. Nå fikk jeg ikke lyst til å kalde meg for feminist likevel. Radikal-revolusjoner-marxist-feminist, sånn nå er ikke jeg og Siv så like lenger.
Jo altså, feminsmens rolle. Jeg mener som veldig mange andre at det finnes mange feminister som ikke skulle fått så mye oppmerksomhet. Ikke fordi jeg mener de ikke skal få stå for det de mener, men av og til ville det vært bedre om Ottar var litt mindre tydelig. De trekker liksom oppmerksomheten bort fra oss vanlige feminister. Vi som ønsker skikkelig likestilling. Sånn at menn og kvinner har like rettighet og mulighet ikke bare på papiret. Vi som ønsker at spiseforstyrrelser og brystkreftforskning skal bli tatt skikkelig tak i. Man kan godt reise rundt på skoler og holde lange obligatoriske infomøter om spiserforstyrrelser. Dette gjør man med trafikken. Store kampanjer. Hvem dør oftest i trafikken, jo det er gutter. Missforstå meg rett, jeg er veldig glad for "si i fra"- kampanjen, men jeg ville hatt en "du er fantastisk som du er greie også". Litt feministisk selvforsvar er også gull.
I stad rota jeg rundt på gamle blogger. Jeg elsker gamle blogger. De er liksom bevis på at det fantes en tid der folk faktisk hadde et liv. De gjorde andre ting enn å test ut, hva det nå er folk tester ut på bloggene sine. Sokker, slips, symaskinnåler og tegnestifter kanskje? Ehh! Ok da. Jeg vet ikke en dritt om hva som skjer i bloggmiljøet. Finnes det er bloggmiljø egentlig? Jeg melder meg gjærne inn i klubben. Hørte noe om et møte en eller annen gang, eller er det bare sosialistiske bestebloggere som meg som tror at det finnes et slags bloggmøte? Men uansett, om du tilfeldigvis skulle vært bloggklubbleder, jeg vill ikke ha noe med deg å gjøre. Jeg liker ikke klubber som jeg ikke er med i. Spesielt ikke bloggklubber. Der kan gå å melde dere inn i Demokraten, så kan dere se hvor kult det er med sånne hemmelige klubber som ingen uansett vill være med i.
Tilbake til det viktigste, meg. Jeg har den siste tiden, for uten å male mange mange bilder, har jeg drevet med den hittil ganske ukjente aktiviteten tenking. Jo, jeg tenkte at.
FOR DEG SOM LIKSOM IKKE LIKER LANGE IDIOTISKE INNLEGG KAN DU STARTE Å LESE HER; FORDI JEG TROR DETTE BLIR LITTE GRANN VIKTIGERE ENN DET ANDRE JEG HAR SKREVET I DETTE INNLEGGET.
Så bra for meg at du synes det er ok at jeg lyver, fordi dette er så langt et slag for sludder og fjas. Dette er heller ikke så viktig, men sammenlignet med det over er dette er viktig som bedre kolektiv traffikt. Så hvis vi skal tro landets politiker et det jeg skriver nå ekstremt viktig og veldig veldig dyrt.
Hvorfor føles det som om klokka er 2, når den er syv over syv. Unasett dere jeg tenkte ikke noe hardere en på feminismens rolle i dag. EEHH. Jeg ser at du forsøker å trykke på den slemme rød x-knappen. Ikke gjør det! Altså, hittil har Reidun, sjefen for transitthallen rukket å tenke på feminismens rolle.
Jeg tror nemlig at jeg ikke direkte sjokkerer omverden ved at jeg kalder meg for feminist, Siv Jensen kaller seg til og med feminist. Nå fikk jeg ikke lyst til å kalde meg for feminist likevel. Radikal-revolusjoner-marxist-feminist, sånn nå er ikke jeg og Siv så like lenger.
Jo altså, feminsmens rolle. Jeg mener som veldig mange andre at det finnes mange feminister som ikke skulle fått så mye oppmerksomhet. Ikke fordi jeg mener de ikke skal få stå for det de mener, men av og til ville det vært bedre om Ottar var litt mindre tydelig. De trekker liksom oppmerksomheten bort fra oss vanlige feminister. Vi som ønsker skikkelig likestilling. Sånn at menn og kvinner har like rettighet og mulighet ikke bare på papiret. Vi som ønsker at spiseforstyrrelser og brystkreftforskning skal bli tatt skikkelig tak i. Man kan godt reise rundt på skoler og holde lange obligatoriske infomøter om spiserforstyrrelser. Dette gjør man med trafikken. Store kampanjer. Hvem dør oftest i trafikken, jo det er gutter. Missforstå meg rett, jeg er veldig glad for "si i fra"- kampanjen, men jeg ville hatt en "du er fantastisk som du er greie også". Litt feministisk selvforsvar er også gull.
onsdag 24. mars 2010
torsdag 11. mars 2010
Tungt vann
Det er noe som trykker inni meg.
Noe som ikke burde være der inne.
Om jeg slipper det ut
flyr det vegg imellom og eksploderer.
Et fresende pang
Derfor hoder jeg det for meg selv
kapseler det så godt jeg
langt langt inn
bare den som graver dypt vill finne det
hakke
Noen ganger kommer det like frem
som en ball med luft i vann
du trykker og trykker
men den spretter til slutt opp uansett
Da er det bare å forsøke å kaste den unna
slik at ingen ser det komme.
Noe som ikke burde være der inne.
Om jeg slipper det ut
flyr det vegg imellom og eksploderer.
Et fresende pang
Derfor hoder jeg det for meg selv
kapseler det så godt jeg
langt langt inn
bare den som graver dypt vill finne det
hakke
Noen ganger kommer det like frem
som en ball med luft i vann
du trykker og trykker
men den spretter til slutt opp uansett
Da er det bare å forsøke å kaste den unna
slik at ingen ser det komme.
Vi har alle noe fælt som vi ikke klare å holde for oss selv
Jeg har lest litt på gamle innlegg og funnet ut at det kunne vært værre. Det er egentlig ikke veldig gøy å bla tilbake å lese ting du engang var superfornøyd med, eller værtfall fornøyd nok med til å la noen andre få muligheten til å lese det. Av og til er det jo greit, men det er bare de gangene du klare å se hva du tenkte. Noen ganger blir man overrasket over hva man selv har skrevet. At det faktisk er noe du selv har produsert. Andre ganger blir man nesten flau og tenker at dette ikke var så bra som du husket. For noen ukersiden skrev jeg et essey. Jeg skal kanskje poste det her om det er like bra i morgen.
Noen ganger føler jeg meg skikkelig teit og dårlig. Da håper jeg at alle andre ikke er like falske og teite som meg. De dagen håper jeg folk kan like meg selv om jeg er slem. Bare stryke den teite dagen fra minne om meg. Jeg så på paradais Hotell i går. Jeg vet det er teit, men jeg tenkte jeg skulle se hvor teit det var. Det var skjedelig, men det var en setning som var vistom der. Visdommen kom fra Pernille. "Jeg var full, frekk og fæl." og "Sånn er ikke jeg". For har ikke du følt det sånn selv også. Jeg har det. Av og til føles det som om jeg fylles med et skrekkelig monster som bare kan slippe ut om jeg åpner munnen og slipper det ut. Det monsteret er det ikke alltid like lurt at kommer ut. Like vell lengter jeg så mye etter å slippe det fri.
Noen ganger føler jeg meg skikkelig teit og dårlig. Da håper jeg at alle andre ikke er like falske og teite som meg. De dagen håper jeg folk kan like meg selv om jeg er slem. Bare stryke den teite dagen fra minne om meg. Jeg så på paradais Hotell i går. Jeg vet det er teit, men jeg tenkte jeg skulle se hvor teit det var. Det var skjedelig, men det var en setning som var vistom der. Visdommen kom fra Pernille. "Jeg var full, frekk og fæl." og "Sånn er ikke jeg". For har ikke du følt det sånn selv også. Jeg har det. Av og til føles det som om jeg fylles med et skrekkelig monster som bare kan slippe ut om jeg åpner munnen og slipper det ut. Det monsteret er det ikke alltid like lurt at kommer ut. Like vell lengter jeg så mye etter å slippe det fri.
tirsdag 9. mars 2010
Toget
Jeg rakk akkurat toget i går.
Ikke toge toget,
men kvinnedagen toget.
Brøskiver smaker aller best når de fortæres på Sosialistisk Ungdom sitt kontor.
Jeg setter ikke opp dette til et slags dikt, fordi jeg er spessielt lyrisk, men fordi jeg ikke har så mye å skrive. Hvis du fordeler få ord på flere linjer virker det som om du forsøker å si noe lurt mellom linjen. Jeg liker at det virker som om jeg sier noe lurt.
Ikke toge toget,
men kvinnedagen toget.
Brøskiver smaker aller best når de fortæres på Sosialistisk Ungdom sitt kontor.
Jeg setter ikke opp dette til et slags dikt, fordi jeg er spessielt lyrisk, men fordi jeg ikke har så mye å skrive. Hvis du fordeler få ord på flere linjer virker det som om du forsøker å si noe lurt mellom linjen. Jeg liker at det virker som om jeg sier noe lurt.
mandag 8. mars 2010
Gratulerer med dagen.
Som alle mennesker med litt intligens, en kalender forran seg. eller med evnen til å se ut av vinduet i f.eks Oslo rundt kl.6 vil oppdage at det er en spessiel dag i dag.
Ikke bare fordi det henger 5 bannere fordelt rundt i Sandvika, med slagord som: "Jeg kan faktisk være sur uten å ha mensen!" og "Er menn 15% mer vert en kvinner, SU krever likelønn!", men også fordi det er et slags jubileum i dag. På dagen i dag, for 100 årsiden ble den første kvinnekomferansen holdt.
Mye har bedret seg siden den gang og noen vill strekke seg til å si at i dag, har vi formell likestilling. Formel likestilling vil si at lovene er like for begge kjønn. Noen få vil si at formell likestilling holder. De vil si at krever kvinner flere rettigheter nå, blir det kvinnene som tar over dette samfunnet. Noen vil til og med gå så langt som å si at det ikke er noe vits i å feire kvinnedagen. Dette kunne jeg ikke vært mer uening i. Det er flott at vi har det formelle på den rene, men er det likevell riktig at menn skal få 15% mer lønn en kvinner? Er det likestilling at flere kvinner en menn jobber ufrivlillig deltid?
Dette er to retoriske spørsmål som du ente må være mindre begava eller rett og slett vrang, for å kunne svare ja på. Så hvorfor svare vi likevell ja på dette når lønsforhandliger pågår? Og kan noen fortelle meg hvorfor Romøren absolutt måtte hoppe før Sagen? Som de sa på nytt på nytt. Å Hoppe før Sagen skal bli det nye utrykke for drit teit gjort.
Ellers har den første kvinnen fått Oscar for beste regi, prisen har vært delt ut i 82 år. Gratulerer.
Så mens jeg sitter her å grubler på hvordan jeg i alle dager skal få feiret kvinnedagen, siden logistikken er et lite proble, tenkte jeg at jeg skulle gratulere alle damer med denne fantastiske dagen, som jeg sikkert ikke rekker å feiere. Jeg ønsker dere alle en fortreffelig feiring.
Ikke bare fordi det henger 5 bannere fordelt rundt i Sandvika, med slagord som: "Jeg kan faktisk være sur uten å ha mensen!" og "Er menn 15% mer vert en kvinner, SU krever likelønn!", men også fordi det er et slags jubileum i dag. På dagen i dag, for 100 årsiden ble den første kvinnekomferansen holdt.
Mye har bedret seg siden den gang og noen vill strekke seg til å si at i dag, har vi formell likestilling. Formel likestilling vil si at lovene er like for begge kjønn. Noen få vil si at formell likestilling holder. De vil si at krever kvinner flere rettigheter nå, blir det kvinnene som tar over dette samfunnet. Noen vil til og med gå så langt som å si at det ikke er noe vits i å feire kvinnedagen. Dette kunne jeg ikke vært mer uening i. Det er flott at vi har det formelle på den rene, men er det likevell riktig at menn skal få 15% mer lønn en kvinner? Er det likestilling at flere kvinner en menn jobber ufrivlillig deltid?
Dette er to retoriske spørsmål som du ente må være mindre begava eller rett og slett vrang, for å kunne svare ja på. Så hvorfor svare vi likevell ja på dette når lønsforhandliger pågår? Og kan noen fortelle meg hvorfor Romøren absolutt måtte hoppe før Sagen? Som de sa på nytt på nytt. Å Hoppe før Sagen skal bli det nye utrykke for drit teit gjort.
Ellers har den første kvinnen fått Oscar for beste regi, prisen har vært delt ut i 82 år. Gratulerer.
Så mens jeg sitter her å grubler på hvordan jeg i alle dager skal få feiret kvinnedagen, siden logistikken er et lite proble, tenkte jeg at jeg skulle gratulere alle damer med denne fantastiske dagen, som jeg sikkert ikke rekker å feiere. Jeg ønsker dere alle en fortreffelig feiring.
onsdag 3. mars 2010
En lite eske med drops
Tenk deg at du logger på PC.
Går gjennom det du pleier å gå igjennom.
Roter gjennom de vanlige bloggen,
de du pleier å rote igjennom,
Etter at du har rotet igjennom
Det du pleier ser du noe
Det som møter blikket ditt
Er noe du ikke kan slutte å lese
Først blir du revet med
som å bli en del av det andre
Det snakker til deg
Men etterpå
Når siste ord er fortært
føles det som om du ikke forstod det du trodde du hadde forstått
Alle spørsmålen du likevel ikke fikk svar på
Det evige utropstegne
Etter et tomt
hæ!
Går gjennom det du pleier å gå igjennom.
Roter gjennom de vanlige bloggen,
de du pleier å rote igjennom,
Etter at du har rotet igjennom
Det du pleier ser du noe
Det som møter blikket ditt
Er noe du ikke kan slutte å lese
Først blir du revet med
som å bli en del av det andre
Det snakker til deg
Men etterpå
Når siste ord er fortært
føles det som om du ikke forstod det du trodde du hadde forstått
Alle spørsmålen du likevel ikke fikk svar på
Det evige utropstegne
Etter et tomt
hæ!
mandag 1. mars 2010
Fikk ikke du også nesten litt vondt i magen?
Hvorfor denne spørrende tittel, tenker du, men du puster lettet ut etter en lang, muligens kort dag. Og for alt jeg vet har dagen din alt begynt og du ikke puster lettet, men tvert i mot heiser skulderen enda høyer opp, het opp til øreflippen. Kanskje sitter du nettopp nå og tenker på hvor mange skiturer det er mulig å ta på et år, eller du tenker på hvor mange potetgullflak en nordmann i gjennomsnittet spiser per år. Men nok om deg, jeg. Jeg har brukt min sårt tiltrengte fritid til å suse litt, kanskje ti min, på nettet. Der fant jeg et fantastisk beskrivende bilde.
"Vont i magen " av Birgitte Hegseth. Først så jeg ikke hvor genialt dette bilde var, men om du går inn på side hennes her. Så må du finne bilde å blåser det opp i ful størrelse. Så fikk jeg liksom fortsettende bilder i hode. Du vet offentlig toalett, do kø, danskebåten, såpelukt, små barn som må enda mer. Så en desperat følelse av at verden kommer til å gå under om du for kommet innenfor å gjøre ditt liksom. Fikk ikke du også nesten litt vondt i magen av å se på det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)