Illustrasjon: eget bilde.
Hun red opp langs gjerde, merket at hun gruet seg. Kjente nervene komme opp fra maven. Ikke som en forelsket kiling, men en kald strøm. Hun viste at den var i stand til å lamme hver eneste muskel slik at effekten av dem ble som å slå mot en vegg under vann. Det hadde hendt før. Da faller kroppen fremover. Hodet tømmes for tanker og fornuft. Bare det hamrene hjerte som pumpet lammelsene rundt i kroppen. Muskelen som nekter å lystre.
Etter hvert hadde hun lært å kontrollere strømmen. Ikke slippe ut alt på en gang. Ikke la den overta. Hun rettet seg opp. Lot ikke kroppen falle frem over. Dro pusten dypt inn. Strømmen var der ennå. Svak, sildrene, ikke brusende. Ingen foss. Hodet var klart. Holdt redselen på avstand. Stengte redsel og negativitet uten. Hun tok seg god tid. I slike situasjoner gikk klokka enten fra deg, eller med deg. Det gjaldt å bestemme seg. Ta kontrollen. Bruke kreften. Sette seg dypere ned. Se opp, se framover.
Hun kunne velge å ta kontroll. Bestemme tiden. Tempoet, puste sakte, bestemme seg for at det var hun som hadde kontrollen. At hun denne gange, kom til å vinne over seg selv. Vurdere, kjapt, stole på seg selv. Rutine. Utholdenhet. Mot. Forberede hesten på neste øvelsen. Ikke dvele for lenge, ikke skynde seg. Ikke stoppe opp av feilene. Ingen kan regne med hundre prosent, jobbe hundre prosent. Koble ut feilen og ri videre. Vinne over seg selv. Be om litt ekstra, men ikke maks. Innen for rammen. Puste og se videre. Ikke la spenningene komme. Ikke høre på kroppens feilaktige signaler om en svikten balanse og kontakt mellom henne og hesten. For hun viste at det ikke var sant. Viste at balansen og roen forsvant de gangen fordi hun lot den forsvinne. Derfor lot hun ikke kroppen stivne, lot ikke lammelsen kommen. I stedet rettet ryggen seg. Red inn på banen. Trakk pusten dypt.
Pustet. Drev hesten frem. Litt mer støtte i siden som forlot gjerdet. Erstattet støtten fra gjerde. Gjenopprettet likevekten. Midt over hesten. Bikke festet høyt. Pustet, smilte. Drev hesten hele veien inn i stopp. Perfekt. Elastisk, lett motstand og driv. Knyttet hendene en anelse mer. Et lett og fast tykk i hånde, lette og bestemte ben. Startet rytmen. Styrte opp langs gjerde igjen.
Pustet, lette trykk i hånden, lett trykk med beina. Forbedret hesten. La den ut i en bevegelse mot siden, men holdt den der. Lett trykk i hånden. lett trykk med beinet. Balansen. Be om ber, men ikke for mye. Lett trykk i hånden, lett trykk med bena. Vent. Gå.
