Hvorfor det egentlig? Har det ikke hendt noe interessant siden april (jess jeg har lært meg å stave interessert riktig det var på tide. jeg skal fortelle deg hvorfor i et senere innlegg).
Men sånn når jeg tenker meg om, så har det hendt en del likevell.
Jeg har vært mye sint på verden, fordi folk ikke er grei mot hverandre. Hva er det som er så galt med å være snill? Og hvis man ikke liker å være snill, hvorfor skal man anstrenge seg så hardt for å være slem? Jeg forstår jo at ikke alle kan være venner og sånt hele tiden, men du skjønner hva jeg mener. Det er ikke noe vits å være slem for å være slem liksom.
Jeg er Makeupartist, det var jeg ikke i april. Jeg skal studere i Tromsø. Så jeg flytter langt, langt bort fra Bærum og alt som er fint, og håper at alt er like fint langt borte også. At det fine liksom følger etter meg. Eller at det er fint der fra før av. Det hadde vært fint det.
Jeg har vært på landsmøte til SU og SUs sommerleir. Jeg elsker SU. Det er litt sent på kvelden akkurat nå, og da blir jeg så sentimental. Jeg kan for eksempel ikke rydde uten å høre på masse musikk, da er man jo tross alt slem mot tingen, flytter dem fra et sted de har stått i mange år kanskje også jeg er veldig dårlig til å kaste. Derfor er jeg litt imponert over meg selv i dag, fordi jeg har kastet og ryddet. Jeg håper jeg i fremtiden kan bli i stand til å skille skrot fra skatter, men det er vanskelig når man har en flis i øye. Jeg mener, en hver liker jo sitt eget skrot best.
Og nei, jeg har fortsatt ikke brendt ned lyset.
