I dag er det ferie dere!

Hei dere. Jeg har hatt det super fint i stallen i dag. Hesten var så fin. Du vet av og til hender det noe, kanskje ikke noe som er helt fantastisk på den helt fantastiske måten, men du sitter likevel igjen med følelsen av trettisommerfugler og en strand. Den følelsen har jeg hatt i mange timer. Jeg lurer på om det kalles endorfiner? I værtfall, selv om det er vinter og klokka er seks, føles det litt rart å se opp nå. For siden jeg har en så stor sol inni meg, skulle jo himmelen hatt en stor sol. Men her er det bare lys fra husene og alle veiens lyktestolper bak et mørkelilla filter av tåke. Det er rart når jeg ser ned på veien. Den ser ut som en rektangulær sprekk av lys i det lilla. Alle veit jo at det er lyktestolpen rundt som lyser den opp. Når jeg ser opp fra PC og ut på veien, tåka og lysene, ser jeg meg selv i vinduet. Der ser jeg akkurat ut som dama i filmen Blå. (Du vet den der datteren og mannen dør, og elskerinnen til mannen er gravid med hans barn.) Bortsett fra at jeg ikke har mørk kort hår, brune øyne og pannelugg, og at mitt mørke speilbilde i vinduet er lilla og ikke blått, likner vi. Jeg har akuratt det samme type sjæret. Som om jeg satt i et lilla rom, litt gjennomsiktig, nesten som du kan se noe av lysen ute gjennom meg, selv om jeg sitter innefor. Øynene mine reflekter et lys, selv om det ikke er så veldig mye lys ute de kan reflekter.

Jeg blir helt satt ut. Jeg har spurt om dette før, og jeg spørr igjen, hvorfor?

Hva er galt med folk? Hva er det som er i veien med samtlige i denne verden? Hvorfor kan vi ikke bare være litt grei med hverandre? Hvorfor må vi absolutt oppføre oss dårligere enn alle andre dyr på denne jord? Man bruker utrykk som human og menneskelig når vi mener snill, ok og skånsom. Vi sier dyrisk, umenneskelig og inhuman, da mener vi slem, vill eller ond. Hvorfor er det sånn. Ja, jeg er klar over at dyr dreper hverandre, er vollsome mot hverandre, men om vi skal snakke om hvem som er mest primmitive og umenneskelige, da må selv stå øverst på pallen. For har du noen gang sett et dyr gå til krig og da mener jeg type tusenvis av dyr, mot tusenvis av dyr? Er det utbredt blant dyr å for eksempel plage, pine og drepe andre dyr uten grunn? >Finne opp finurlige våpen, slik at de kan utslette hele jorda 1000 ganger på to timer? Nei, dette er ikke slik dyr gjør. Like vell kaller vi oss menneskelige. Vi blir advart av foreldren våre mot å gå på gata om kvelden, ikke fordi det kan komme et dyr å drepe oss, men fordi noen mennesker er ikke veldig snille.

I påsken i fjord ble Lasse på tent på en fest. Tidliger på kvelden hadde en person kaldt Lasse for ikke spessielt hyggelig ting fordi han er homofil. Sener på kvelden satt Lasse å slumret i sofaen. Da er det en som heller etterbarberingsvann over han og tenner på. Lasse blir hjulpet i dursjen, får slukket flammen og kjørt til sykehus. Artikkelen jeg har linket til forteller at moren måtte hent tøyet hans og kjørte med dette til politistasjoner fordi politiet ikke hadde tid! En ting er at noen i det hele tatt kan få seg til å TENNE på et annet menneske. En annen ting er at politiet ikke engang tar saken alvorlig nokk til å starte etterforskningen med det samme.

– Å ikke prioritere en slik sak før etter fire-fem dager fordi det er påske, er for dårlig, sier moren hans Reidun Bockelie.

Saken er nå henlagt. Hvordan kan Politiet, politiet som skal sikre mot hverandre sose bort tiden. Greit at de skal ha ferie, men de kan da gjøre som alle andre gjør det, butikken er jo ikke stengt fordi det er ferie. Folk slutter ikke å være kriminelle bare fordi onkel Rikkart og Pelle tar ferie. Hvordan kan jeg stole på at viktige saker som dette virkelig blir tatt alvorlig av politiet? Jeg tro den eneste måten er å si tydelig i fra, tvingen dem til det. Ikke kom her å fortell meg at vi har for få politifolk.Bildet av Politiet er tatt Onsdag 25. mars 2009, og er hentet fra:
http://www.groruddalen.no/lokale-politifolk-med-paa-kjempedemonstrasjonen.4574084-84746.html

Kilder:
http://tb.no/nyheter/lasse-ble-patent-saken-henlagt-1.2416946

Du hordan går det med de derre derre nyttårsforsettene du?

De flittigste leseren her, inne på www.transitthallen.blogger.no, vet allerede at jeg har skrevet noen nyttårsforsett. Det er sikkert disse man tar frem på slutten av året, går igjennom og finner ut at du har brutt alle sammen. Enten fordi man har glemt dem, eller fordi man fant ut at de ikke var så viktige like vell. Jeg tenkte jeg skulle ta en sjapp evaluering, litt sånn i "vurderingen du får etter mellom sommer og jul, eller jul og sommer alt etter om det har vært snø, eller om det snart blir masse snø. Jeg har skrevet de forsetten jeg allerede har brutt med blått og de jeg ikke har begynt med helt enda med lilla, og de jeg føler jeg er på god, god vei til å klare har jeg merket med rødt, siden den tross alt sikkert kommer til å briljere her.

1. Jeg skal komme tidsnok på skolen.
1. Jeg skal generelt jobbe mer med skolen. grønn bety at saken jobbes iherdig med, bedre enn før, men kan absolutt bli bedre.
3. Jeg skal lese tre tyske bøker før sommeren. Jeg har lånt boka, og det er tross alt noen måneder igjen.
2. Jeg skal spise sunn mat til sunn tid.
4. Jeg skal være mer aktiv i SU. Har vært på så mange møter og dill og styr at min far og søster blir litt irritert gitt.
5. Jeg skal være mer aktiv med hest. Jeg er i stallen hvertfall fem dager i uka.
6. Jeg skal gjøre ferdig ting.
7. Jeg skal slutte å stikke av fra forpliktelser, jeg skal tvert i mot oppsøke dem. Den behøver strengt tatt ikke å være rød, jeg har faktisk ikke vervet meg inn i hæren heller.
8. Blogge mer. Jobber med saken.
9. lese korektur. Jeg prøver å rette opp røde streker, men herre min Che, jeg kan da ikke alle kommaregler.

Nokk et nitrist innlegg er kommet fra den andre siden av tasetrykkeriet, men Che da, det innlegge som kommer sener i dag. Eller linken som blir posta over om noen minutter trenger en litt nitrist oppvarming, fordi det er et trist, leit og sint innlegg, med litte granne håp krydret på toppen som persille. Har du sett den filme om Brian Jones, der hvor Frank Thorogood svar persille når han forteller hva han har krydret maten med?

Jeg veit det, dette er ikke et veldig originalt Tema: Friheten

Jeg har gått lenge å lurt på hva frihet er? Om det har vært seint og tidlig, mørkt eller lyst, har jeg tenkt på hva det ordet betyr. Vi fekter det rundt, vi har hørt det siden vi var små, men når jeg spør, hva er frihet, stopper det opp.

Jeg vet ikke hvem som eier frihet, det er så komplisert med oss mennesker. Der har dyr det rimelig lett. Enten er det i fangenskap, som hunden min eller hestene på stallen. Ellers så løper det fritt rundt i naturen. Det er kanskje derfor mange forbinder frihet med å løpe. Det gjør ikke jeg. Når jeg løper føles det som om jeg hvert øyeblikk skal bli tatt igjen. Hvert øyeblikk river noen meg i hettegensere. Så stopper alt opp et sekund, mens angsten, skuffelsen og den stivnende redselen, blander seg med sinne, tårer og sener en gråtkvalt stemme. Andre stemmer som skriker, bjeffer og sager seg inn i meg. Trenger seg inn gjennom muren jeg febrilsk prøver å sette i stand. Det regner og muren er av pappmaskje og jeg merker at ansiktet blir varmt og rødt, mens muren raskt brytes ned av salt og sårt regn. Følelsen av å ha tapt for ente gang spikres opp på den allerede overfylte tavla med nederlag og ødeleggelse. Krøllete oppslag skrevet med en liten pikes runde håndskrift, halt utviskede, plasert mellom barnetegninger, bilder og nyer post it lapper i et ubegripelig mønster. Trengselen. Smerten og sprengte lunger, hiver etter mer, mer luft, men lungen er allerede fulle. Jeg gisper et desperat sekund, men alt jeg trekker inn er salt og kvelden vann, før jeg trekkes tilbake på land og kan puste fritt igjen. Faren er over. Natten har senket seg over den lille byen. Alle lys skrus av, mens den lille piken fortsetter å lese i mørket, bare en side til. Et bankende hjerte holder en finger på lysbrytere, men akkurat i dette øyeblikket kommer faren til den lille piken inn. Stemmen er sint og skuffet, tordner noe om en dag i morgen, lekser og trøtte unger. Piken, ja for det er nettopp det hun er nå, kniper øynene sakte igjen, mens hun kjenner på sauene som braser inni henne. Mørke, lyse og viltre ulldotter kjemper sammen i en enkel krig. Blå, grønne og gule ballonger svever over den vesle byen, men hva er dette? I den største av alle ballongen sitter det en liten pike. Høyt over byen svever de, raskt tar det fargerike ballongfølge med seg piken, bort, langt langt bort. Piken titter ned på den lille byen sin, bare gatelykten er tent, en og annen bil kjører fort bortover veiene i høy hastighet. Svimmelheten øker, jo høyer og lenger bort ballongen tar henne. Vinden rusker i ballongen og den lille kurven, som er festet fast i enden på det lange tauet svaier i vinde. Nesten som et hoppetau, og jenta må sette seg i kurven. Stiv, kald og uvel. De samme røde og grønne klumpene, sloss om plassen. Hoppetauet stopper, med at en liten pike tråkker på det, nå må hun stå til det ringer. Samtidlig kravler den lille, litt forskremte piken ut av brune flettekurven. Gresse er grønt, varmt og langt, med små marihøner og sommerfugler. Rosa og røde, lilla og gule, blomster dufter om kapp med gresshoppenes varme rytmer til fuglenes melodi. Bak henne skimter hun en vakker og ensom skog, og foran henne en liten svart hytte. Karmene er hvite og i den litt sprukkene trappa i sand og grov sement, sitter en tenåringsjente. I lyset fra morgen sola ser den eldre piken nesten ut som en engel der hun sitter, med et pledd om de lange beina og myser nedover jordet foran henne. Lange gylden strå lyser opp mot de neste svarte trærne, som tegner seg som spisse sagblader, mot det blå, glasaktige og blinkende havet som sola sakte trekker seg opp i fra, etter en lang og romantisk natt på den nordlige nattehimmelen. Varme stråler treffer jenta i gresse og på samme tid, klapper den vesle jenta, med det hamrende hjert boka samme. Ute er de få lyde som tørr krype seg ut i den kjørlige natta klarer, skarper og frisker. Lyder som bare noen timer tidliger gikk i ett med hverandre, buktet seg sammen eller sloss om plassen, går en og en. Som om de er redde for å vekke noen. Den lille piken drar dyna av de rødlakerte tå neilene og presser dem mot det lave vinduet. Et kalt og tåkete lag har lagt seg over det. Piken blir liggende urolig, får ikke hjertet til å slutte å spurte. Hun holder over brystet og spreller med beina, armen kaster hun ut til siden. Dette resulter bare i at hun slår den høyre armen i veggen og hånda dundrer i takt med hjertet. Hun prøver å ligge stille med armen rolig ut til siden. Hun blir liggende å tenke. Ikke en gang sauenen klarer å bryte rekka av ord og følelser som farer igjennom den vesle kroppen, slik at den ikke kan hvile. Hun ligger der lenge å prøver å mane frem den lille blå mannen, som skal drysse englestøv over det lyse hodet, slik at når hun minst venter det, skal falle i en lett sovn.


Og nettopp i denne time. vet vi hva frihet er!
Frihet og ensomhet er samme sak.

Sommer, sol og Olav Thon

Det føles som om det er sommer akkurat nå. Selv om varmeovnen durer og går, kjenner jeg den "indre" varmen, du vet, den du vanlig vis får når du ligger i sola. Det er ikke så mye som skal til for å få meg gla i dag kjenner jeg.

Jeg hadde tenkt å skriv om veien hjem i dag. Dra en skikkelig litterær start, med fuglekvitter, snø som fyker i alle retninger og hunder som løper. Vinden som blåser gjennom de vissende bladen på trærne og den røde nypa på nypebusken, men som kjent er det ikke akkurat sjefen over denne nettadressen den beste til å gjøre det hun hadde bestemt seg for å gjøre.

Jeg har en øm tå. Ømme tær får man ofte av ting som faller på tærne, eventuelt folk som tråkker på dem, eller den mer selvforskylte måten, nemmelig å bruke for trange sko. Man kan jo også være så uheldig å stuke tåa inn i en dørkant, fortauskant, trerot eller noe annet som et sadistisk svin har satt igjen, eventuelt tryllet fra, nå når vi snakker om deler av guds dyrebare skaperværk. Det jeg prøvde å si, før min fantasi som vanlig tokk altfor mye av plassen, slik at innlegen mine blir tunge, lange og kjedelig å lese, var at min fot er øm pga. årsak to. Selvpining i altfor trange sko. Et hvert klokt menneske vet jo at jeg ikke akkurat kan klandre kapitalistiske Olav Thon, fordi jeg ikke gidder å spørre mamma om hun kan bli med meg på storsenter for å betale et par nye sko for meg i en bygningen han eier. Nå har jeg heller aldri påstått at jeg er klok, for som geniene bak låta Hallelujah sier det: "Man måste va en idiot för att kalla sig klok", så Olav Thon, det er din skyld at jeg har vodt i peketåa/slikkepottåa, du veit den ved siden av storetåa. Jeg hadde gym i dag. Jeg har tre skorper på fingrene også, det er ikke like selvfors... unskyld like mye Thon sin feil som den øme tåa.

For de som ikke veit at Olav Thon ser ut som en av de gamle mennen som dukker opp på Norge rundt, du behøver ikke å søke opp navnet hans, den gamle mannen med rød lue er Olav Thon.

I dag skal jeg i stallen og ri på hesten til min mor.

Hyssj!

Fingren som febrilsk renner nedover tastaturet. Hoder tunge som bly, bein lette som fjer. Sprettballer. Et stykk lærer som sitter oppe ved kateter å sier Hysj, hver gang jeg rører på deg eller visker noe til sidemannen og det eneste jeg klarer å tenke på er friminutt. Friminutt, tikk takk. Urolig på stolen. Jeg ser ut av vinduet å det snør som faen. Med en gang jeg tittet ut så det ut som hvit regn, så raskt falt det, men da jeg tittet ut en gang til, for å få bekrefta det faktum at verden ikke er så interresant som jeg skal ha det til. Det så ikke ut som om snøen bled kasta ned fra himmelen. Bare at snøfnuggene dalt i et litt hurtig temp ned fra himmelen en vanlig. De så fortsatt ut som minifalsjermer, ikke styrtende bombefly, men de daler stille og rolig ned diagonalt. Så hvis jeg vil kan jeg snu hodet veldig fort frem og tilbake og det vill se ut styrtende bombefly, eventuelt bare minipapirfly.

Vi skriver i dag skjønner du. Helt frem til Klokka fire. Så hvis jeg ikke vill være mos eller bare veldig irriterende skriver jeg til deg nå. Siden jeg har store problemer med å sitte stille når noen sier at jeg skal sitt stille. Problemet går andre veien også, jeg sitter gjerne stille hvis noen vill ha meg ut.Så Det skall ikke være lett som sikkert fantomet, Bjørneboe eller Karl Marx eller annet geni en gang i tida sa det.

Jada, jeg skall være stille! Nå snør det bare litte granne så jeg kan ikke titte ut av vinduet for å se flyen styrte i bakken hvis jeg snur hodet veldig fort. Egnetlig er det greit, for jeg har bretta et eget papirfly av MinID lappen jeg fikk av en lærer. Jeg har ikke fått innkalding til sesjon, det er litt rart siden jeg aldri i hele mitt liv har gjort noe galt. "Er du større en deg selv kanskje?"