Fingren som febrilsk renner nedover tastaturet. Hoder tunge som bly, bein lette som fjer. Sprettballer. Et stykk lærer som sitter oppe ved kateter å sier Hysj, hver gang jeg rører på deg eller visker noe til sidemannen og det eneste jeg klarer å tenke på er friminutt. Friminutt, tikk takk. Urolig på stolen. Jeg ser ut av vinduet å det snør som faen. Med en gang jeg tittet ut så det ut som hvit regn, så raskt falt det, men da jeg tittet ut en gang til, for å få bekrefta det faktum at verden ikke er så interresant som jeg skal ha det til. Det så ikke ut som om snøen bled kasta ned fra himmelen. Bare at snøfnuggene dalt i et litt hurtig temp ned fra himmelen en vanlig. De så fortsatt ut som minifalsjermer, ikke styrtende bombefly, men de daler stille og rolig ned diagonalt. Så hvis jeg vil kan jeg snu hodet veldig fort frem og tilbake og det vill se ut styrtende bombefly, eventuelt bare minipapirfly.
Vi skriver i dag skjønner du. Helt frem til Klokka fire. Så hvis jeg ikke vill være mos eller bare veldig irriterende skriver jeg til deg nå. Siden jeg har store problemer med å sitte stille når noen sier at jeg skal sitt stille. Problemet går andre veien også, jeg sitter gjerne stille hvis noen vill ha meg ut.Så Det skall ikke være lett som sikkert fantomet, Bjørneboe eller Karl Marx eller annet geni en gang i tida sa det.
Jada, jeg skall være stille! Nå snør det bare litte granne så jeg kan ikke titte ut av vinduet for å se flyen styrte i bakken hvis jeg snur hodet veldig fort. Egnetlig er det greit, for jeg har bretta et eget papirfly av MinID lappen jeg fikk av en lærer. Jeg har ikke fått innkalding til sesjon, det er litt rart siden jeg aldri i hele mitt liv har gjort noe galt. "Er du større en deg selv kanskje?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar