I dag er det ferie dere!

Hei dere. Jeg har hatt det super fint i stallen i dag. Hesten var så fin. Du vet av og til hender det noe, kanskje ikke noe som er helt fantastisk på den helt fantastiske måten, men du sitter likevel igjen med følelsen av trettisommerfugler og en strand. Den følelsen har jeg hatt i mange timer. Jeg lurer på om det kalles endorfiner? I værtfall, selv om det er vinter og klokka er seks, føles det litt rart å se opp nå. For siden jeg har en så stor sol inni meg, skulle jo himmelen hatt en stor sol. Men her er det bare lys fra husene og alle veiens lyktestolper bak et mørkelilla filter av tåke. Det er rart når jeg ser ned på veien. Den ser ut som en rektangulær sprekk av lys i det lilla. Alle veit jo at det er lyktestolpen rundt som lyser den opp. Når jeg ser opp fra PC og ut på veien, tåka og lysene, ser jeg meg selv i vinduet. Der ser jeg akkurat ut som dama i filmen Blå. (Du vet den der datteren og mannen dør, og elskerinnen til mannen er gravid med hans barn.) Bortsett fra at jeg ikke har mørk kort hår, brune øyne og pannelugg, og at mitt mørke speilbilde i vinduet er lilla og ikke blått, likner vi. Jeg har akuratt det samme type sjæret. Som om jeg satt i et lilla rom, litt gjennomsiktig, nesten som du kan se noe av lysen ute gjennom meg, selv om jeg sitter innefor. Øynene mine reflekter et lys, selv om det ikke er så veldig mye lys ute de kan reflekter.