Tenketanken

Folkens i tillegg til å male alt for mye og ikke gjøre alt jeg må, jeg tenker litt for tiden.
I stad rota jeg rundt på gamle blogger. Jeg elsker gamle blogger. De er liksom bevis på at det fantes en tid der folk faktisk hadde et liv. De gjorde andre ting enn å test ut, hva det nå er folk tester ut på bloggene sine. Sokker, slips, symaskinnåler og tegnestifter kanskje? Ehh! Ok da. Jeg vet ikke en dritt om hva som skjer i bloggmiljøet. Finnes det er bloggmiljø egentlig? Jeg melder meg gjærne inn i klubben. Hørte noe om et møte en eller annen gang, eller er det bare sosialistiske bestebloggere som meg som tror at det finnes et slags bloggmøte? Men uansett, om du tilfeldigvis skulle vært bloggklubbleder, jeg vill ikke ha noe med deg å gjøre. Jeg liker ikke klubber som jeg ikke er med i. Spesielt ikke bloggklubber. Der kan gå å melde dere inn i Demokraten, så kan dere se hvor kult det er med sånne hemmelige klubber som ingen uansett vill være med i.

Tilbake til det viktigste, meg. Jeg har den siste tiden, for uten å male mange mange bilder, har jeg drevet med den hittil ganske ukjente aktiviteten tenking. Jo, jeg tenkte at.

FOR DEG SOM LIKSOM IKKE LIKER LANGE IDIOTISKE INNLEGG KAN DU STARTE Å LESE HER; FORDI JEG TROR DETTE BLIR LITTE GRANN VIKTIGERE ENN DET ANDRE JEG HAR SKREVET I DETTE INNLEGGET.

Så bra for meg at du synes det er ok at jeg lyver, fordi dette er så langt et slag for sludder og fjas. Dette er heller ikke så viktig, men sammenlignet med det over er dette er viktig som bedre kolektiv traffikt. Så hvis vi skal tro landets politiker et det jeg skriver nå ekstremt viktig og veldig veldig dyrt.

Hvorfor føles det som om klokka er 2, når den er syv over syv. Unasett dere jeg tenkte ikke noe hardere en på feminismens rolle i dag. EEHH. Jeg ser at du forsøker å trykke på den slemme rød x-knappen. Ikke gjør det! Altså, hittil har Reidun, sjefen for transitthallen rukket å tenke på feminismens rolle.

Jeg tror nemlig at jeg ikke direkte sjokkerer omverden ved at jeg kalder meg for feminist, Siv Jensen kaller seg til og med feminist. Nå fikk jeg ikke lyst til å kalde meg for feminist likevel. Radikal-revolusjoner-marxist-feminist, sånn nå er ikke jeg og Siv så like lenger.

Jo altså, feminsmens rolle. Jeg mener som veldig mange andre at det finnes mange feminister som ikke skulle fått så mye oppmerksomhet. Ikke fordi jeg mener de ikke skal få stå for det de mener, men av og til ville det vært bedre om Ottar var litt mindre tydelig. De trekker liksom oppmerksomheten bort fra oss vanlige feminister. Vi som ønsker skikkelig likestilling. Sånn at menn og kvinner har like rettighet og mulighet ikke bare på papiret. Vi som ønsker at spiseforstyrrelser og brystkreftforskning skal bli tatt skikkelig tak i. Man kan godt reise rundt på skoler og holde lange obligatoriske infomøter om spiserforstyrrelser. Dette gjør man med trafikken. Store kampanjer. Hvem dør oftest i trafikken, jo det er gutter. Missforstå meg rett, jeg er veldig glad for "si i fra"- kampanjen, men jeg ville hatt en "du er fantastisk som du er greie også". Litt feministisk selvforsvar er også gull.