Det finnes dager som du bare vill huske. Skrive ned på en lapp, legge i en skuff og vite akkurat hvor den skuffen befinner seg. Når du trekker ut skuffe husker du alt sammen igjen. Alt det fine, alt som minner deg på hvor bra alt egentlig er. Slik at når dagen ikke er så bra som det egentlig er, husker du like vell hvor bra ting egentlig er. Skulle ha vært, var. Jeg vet ikke om jeg har sagt det før, men jeg er redd for fremtiden. Redd for hvem jeg kommer til å bli og hva jeg velger vekk. Nå er det blitt kveld og det er mørkt og kaldt. i går snødde det, og selv om det er første april i dag, lyver jeg ikke. Ikke nå, ikke om noe så viktig.
Men jeg har faktisk forsøkt og lye i dag. - nå er du klar til fangsamtale? -i hva da? -Religion. Om hva da? Filosofi. osv. Utrolig nokk er det få som går på det. Jeg tro det har lite å gjøre med at vi hadde prøve uka før eller at jeg har et sviktende pokerfjes, faktisk tror jeg folk har begynt og se på kalenderen. Kanskje fikk de med seg når første april var da de så etter hvilke da de måtte stille klokka? Nå ser jeg lysene fra slalåmbakken i det fjerne. Det er et oransje lys, pleier mann og ha det i slalåmbakker? Jeg tro ikke jeg burde bry meg om hva slags lys de har i slalåmbakken. Ikke nå, når det uansett er vår.
Jeg likte dagen min i dag. Nå kan jeg endelig spille A og D på en gitar, takket være Cathrin og det er det ikke mange som kan skryte av at de kan. Forresten, det tror jeg at det er mange som kan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar