Jeg sitter i andreetasjen på biblioteket. Ved siden av meg står en skrivere/skanneren/kopimaskinen jeg vet ikke helt hva det er. Uansett en stor grå kasse av en overdimensjonert maskin. Kombinert, fantastisk, men hvorfor så diger? Har skriver-/skanner-/kopimaskin-designerne adoptert den samme fascinasjonen for overdimensjonerte og upraktiske dingser, slik som kameradesignerne og Iphone? Litt så alternativt, når resten av verden forsøker å lage elektriske ting mindre og letter og bære med seg. Jeg ser for meg at styre i kombimaskinklubben sitter på møterommet sitt og spør hverandre om de nyeste trendene på kombimaskin fronten. De kaller inn en ekspert på kombimaskintrender som sier noe sånt som - fortiden jobber man for mindre og letter maskiner for å gjøre folks hverdag mer praktisk. Slik kan vi utvide markedet til unge travle studenter og familier med liten plass. Ledelsen ser på hverandre og nikker, men så utbryter en, -men hvis det er studenter og familier med relativt svak kjøp
ekraft som kjøper de små maskinene, hva kan vi da ha for de med høy kjøpekraft og masse plass? Hvor på eksperten svare at det må selvfølgelig være det motsatt. Altså en overdimensjonert grå maskin, med en sjarmerende durelyd og selvfølgelig med den lille blå skjermen. Slik får brukeren retrofølelsen, mens han/hun samtidig vet at utstyret er topp moderne. Grunnen til at maskinen må være så gigantisk er at man skal ha plass til alle små detaljene som ikke finnes på en tilsvarende mindre maskin. En støyende maskin, så vet man at den virkelig jobber hardt.Bildene er fra filmen et øyeblikk frihet
som har denne fantastiske scene hvor de
fanger en svane.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar