Solen suser vekk uten for vinduet. Nå er det så kaldt at selv sola reiser til sydligere strøk. "Jeg fryser sier den, jeg orker faktisk ikke å være her mer en høyst nødvendig. " Så legger den i vei, hele veien rundt jorda. Om sommeren, når det blir varmere i været kommer jeg tilbake sier den, men nå, nå stikker vekk. Og det er jo ikke så rart. Alle de gamle drar til Syden om vinteren. Sola er nok den eldste av alle sammen. De bare dra, og det er greit nok det. Så slipper de å skli på isen, brekke lårhalsen og gjøre krav på alle sitteplassene på togene. Da er det godt at vi kan spise indisk mat og tenke på at vinteren aldri tar slutt, og at jula begynner i oktober. Så kan vi tenke på hverandre istedet og kjøpe ting vi ikke trenger til hverandre, fordi ingen husker på hva de virkelig kunne trenge før 1. juledag. Jeg vet ikke hva folk trenger første juledag. Jeg trenger ingen ting 1. juledag. For jeg er som et barn første juledag. Jeg bærer alle pakkende opp på rommet mitt og tester ut alle de nye tingende. Etter jul fryser jeg ikke på hendene. For jeg ønsker meg votter til jul. Og sokker og lue og skjerf. Jeg tror alle burde ønske seg flere skjerf.
Jeg har et brekt adventslys fra i fjord og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å bruke det i år.
Snart må du skrive ønskeliste til Jul. Da kan du nemlig få noe du virkelig tenger. og når sola like vell ikke gidder å komme. Så er det leit for den. Det er veldig få som ser bra ut med badeshorts nisselue, helskjegg. Så vi skal kanskje være glade for at vi er her hvor det liksom ikke er helt praktisk. Neida Mia, jeg har bare så sinnssykt lyst til å ha lyst på bringebær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar