Hjemreisen

Jeg går ut av skolebygningen, krysser gata og går mot jernbanetorget. En gutt kommer gående forbi og sier hei. Jeg tror ikke han snakker til meg, for jeg vet ikke hvem han er. Jeg går stille opp trappa og lurer på om jeg skal ta bussen istedet. Jeg tar bussen istedet og går inn på Oslo bussterminal. Jeg leter etter en buss som går i retning hjem og finner bussen. Plattform 42. går nedover i mens jeg titter etter plattformen. Så finner jeg den akkurat når bussen står der. Jeg løper på rød mann og rekker bussen. Jeg går på, legger den elektroniske ungdomsbilleten på avleseren. Jeg går videre inn i bussen og finner meg en plass på venstre side tre seter etter den bakerste døra. Jeg legger veska mi ved siden av meg å håper at bussen ikke blir full. Den kjører forbi Hammersborgs gata. Smikebutikken og ned i tunnelen. Kommer ut ved Nationalteateret og det går på mangen som gikk på bussen jeg tokk inn til byen før på dagen. Jeg tenker på åtte timers arbeidsdag og at den strengt tatt varer åtte timer. Altså fra syv til tre eller åtte til firer. klokka er ca fire og det betyr at disse har jobbet ut i luncen eller at de må gå tidlig for å rekke middag eller at de ikke bryr seg så mye om at det er vanlig å jobbe i åtte timer. At de sveiver inn på fleksitiden. Så tenker jeg på meg selv og på at jeg tok sammen buss i den morgenen og at de kanskje tenker det samme om meg. Uansett går jeg på skole fra ni til halv fire alle dager unntatt lørdag og søndag fordi da går jeg ikke på skolen. Det blir fem og en halv time, om dagen. Det setter jeg en dame ved siden av meg. Jeg føler at jeg er trøtt og har dårlig plass og sender damen ved siden av letter irriterte tanker, selv om det strengt tatt ikke var så mange andre seter å sette seg på. Så kjenner jeg meg trøtt. Jeg dupper av hele veien. våkner når bussen stopper brått eller sviner brått, noe som er ganske jevnlig. Jeg sliter med å holde øynene opp det siste stykke, trettheten henge igjen i kroppen og jeg lurer på når jeg kan ha sovnet i går. Relativt tidlig egentlig. Jeg ser damen krysser gaten foran meg og for å slippe å se meg for holder jeg følge over veien. Jeg blir lettere misunnelig når jeg at hun sviner av mot huset sitt nesten med en gang. Det er et stort hus, grønn plen og flat tomt. Jeg går videre. Sviner av gangstien og krysser veien for å komme på riktig side. Jeg har hendene i lomma og er fortsatt rimelig tung i hode. Jeg går opp bakken og trekker inn rikelig med luft. Postkassa er tom, og jeg legger merke til at det bare står pappas navn og adresse på den. Før stod det ingen navn på postkassa, men da pappa fikk et brev med beskjed om å stette på navn og adresse tydeligere, gjorde han det. Jeg går opp den siste bakken, tung i kroppen. Når jeg kommer bort til døra er den ikke låst. Hunden er ikke hjemme. Jeg lurer på om det er noen der og jeg roper halo. Pappa svarer halo. Jeg lurer på om han har fått til tv og det har han. Jeg sier at det er bra og lurer på om han ser på sykkelløpet. Det gjør han ikke, han blar bare gjennom kanalen og sier at man ikke burde lagre noen favoritt kanaler. Da blar man bare mellom de skjønner du. Og jeg skjønner og sier at det ska jeg passe på at jeg ikke gjør. Så går jeg ut på kjøkken.