Denne bloggen er en slags påminnelse om min egen udugelighet. Den beviser at jeg er dårlig til å gjennomføre målene mine. Sånn, nokk om mine feil og mangler, jeg er jo suverent god til å sette meg mål, og det er jo ingen dårlig egenskap.
Ja, ja ( som vi sier det her i transitthallen), nytt år nye muligheter. Det fine med å være elev er at man ikke behøver å se på nyttår, som nyttår. For elever er nemelig terminstart en tid for nyttårs forsett. Det er da du prater med kontaktlæreren og setter deg altfor høye mål, som du ikke nærmer deg å oppnå. Klassikeren er 6 i alle fag. Hm, jeg kan jo få en 6er i norsk, siden jeg fikk 5 i fjord og da jobbet jeg jo hardt, men ikke hardt nok og kuntsfagen burde man få 6 i. Alle vet jo at mål er til for å jobbe mot og derfor skal settes skyhøye. Ellers ka man fokusere på å sette seg realistiske mål, som også til syvende og sist ender med å ikke oppnås.
Jeg er flink, jeg har blitt med i elevrådet. Mer skal man ikke si om elevrådet enn at jeg forstår at systemet i dag, er som det er i dag. Vi fant ut av hvem som satt i komitenene i dag. Ellen og jeg hadde meldt oss inn i de samme komitenene selvfølgelig. De minst poppulære, som rettighet, kantine ogsånt. Det er fint, for da bestemte vi at gruppesjefer er kjedelige greier. Jeg savner voteringer. Voteringer er viktig for å føle at man gjør noe viktig, og at det det voteres over er demokratisk og ikke minst er votere et tøft ord som får meg til å føle meg viktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar